Norvēģija
Mācību jautājumi ar atbildēm
Jautājumu bāze (273), kas balstīta uz sabiedrības mācības programmas faktiem: pie katra jautājuma — tulkojums latviešu valodā, norvēģu teksts un pareizā atbilde. Atveriet jautājumu un izlasiet skaidrojumu.
Konts nav vajadzīgs. Pilna piekļuve · 199,00 NOK — 90 dienas piekļuves par vienu maksājumu — tā nekad neatjaunojas
Samfunn 1
Samfunn 2
Kurām valstīm ir sauszemes robeža ar Norvēģiju?Pareizā atbilde:Zviedrija, Somija un Krievija
Hvilke land har grense mot Norge på land? — Sverige, Finland og Russland
Samfunn 3
Kurā valsts daļā atrodas Bergena?Pareizā atbilde:Vestlanda (Vestlandet)
I hvilken landsdel ligger Bergen? — Vestlandet
Samfunn 4
Kura ir lielākā pilsēta Trendelāgā?Pareizā atbilde:Tronheima
Hvilken by er den største i Trøndelag? — Trondheim
Samfunn 5
Kura no šīm pilsētām atrodas Ziemeļnorvēģijā?Pareizā atbilde:Tromsē
Hvilken av disse byene ligger i Nord-Norge? — Tromsø
Samfunn 6
Kas ir fylke (apgabals)?Pareizā atbilde:Teritorija virs komūnām ar savu apgabala padomi
Hva er et fylke? — Et område over kommunene, med eget fylkesting
Samfunn 7
Kurā valsts daļā dzīvo visvairāk cilvēku?Pareizā atbilde:Estlandā (Østlandet)
I hvilken landsdel bor det flest mennesker? — Østlandet
Samfunn 8
Aptuveni cik cilvēku dzīvo Norvēģijā?Pareizā atbilde:No 5 līdz 10 miljoniem
Omtrent hvor mange mennesker bor i Norge? — Mellom 5 og 10 millioner
Samfunn 9
Kas ir Svalbāra?Pareizā atbilde:Arktikas salu grupa, kas pieder Norvēģijai
Hva er Svalbard? — En øygruppe i Arktis som hører til Norge
Samfunn 10
Kā sauc lielāko apdzīvoto vietu Svalbārā?Pareizā atbilde:Longjērbīne
Hva heter det største stedet på Svalbard? — Longyearbyen
Samfunn 11
Ko nozīmē pusnakts saule?Pareizā atbilde:Vasarā kādu laiku saule nenoriet
Hva betyr midnattssol? — At sola er oppe hele døgnet en periode om sommeren
Samfunn 12
Kā sauc augstāko kalnu Norvēģijā?Pareizā atbilde:Galdhepigens (Galdhøpiggen)
Hva heter det høyeste fjellet i Norge? — Galdhøpiggen
Samfunn 13
Kā izskatās Norvēģijas karogs?Pareizā atbilde:Sarkans ar zilu krustu ar baltu apmali
Hvordan ser det norske flagget ut? — Rødt, med et blått kors med hvit kant
Samfunn 14
Kā sauc Norvēģijas valsts himnu?Pareizā atbilde:«Ja, vi elsker dette landet»
Hva heter Norges nasjonalsang? — «Ja, vi elsker dette landet»
Samfunn 15
Kas uzrakstīja Norvēģijas valsts himnas vārdus?Pareizā atbilde:Bjērnstjerne Bjērnsons (Bjørnstjerne Bjørnson)
Hvem skrev teksten til den norske nasjonalsangen? — Bjørnstjerne Bjørnson
Samfunn 16
Ko Norvēģija svin nacionālajā dienā 17. maijā?Pareizā atbilde:To, ka Norvēģija 1814. gadā ieguva savu konstitūciju
Hva feirer Norge på nasjonaldagen 17. mai? — At Norge fikk sin egen grunnlov i 1814
Samfunn 17
Kas ir bērnu gājiens 17. maijā?Pareizā atbilde:Skolēni, kas ar karogiem soļo gājienā pa ielām
Hva er barnetoget på 17. mai? — Skolebarn som går i tog gjennom gatene med flagg
Samfunn 18
Kur Oslo stāv karaliskā ģimene un sveic bērnu gājienu 17. maijā?Pareizā atbilde:Uz karaļa pils balkona
Hvor står kongefamilien og hilser på barnetoget i Oslo på 17. mai? — På balkongen på Slottet
Samfunn 19
Ko Norvēģija atzīmē 8. maijā?Pareizā atbilde:To, ka Norvēģija 1945. gadā tika atbrīvota no vācu okupācijas
Hva markerer Norge 8. mai? — At Norge ble fritt etter den tyske okkupasjonen i 1945
Samfunn 20
Kas notika Norvēģijā 2011. gada 22. jūlijā?Pareizā atbilde:Teroristu uzbrukumi Oslo un Utejā
Hva skjedde i Norge 22. juli 2011? — Terrorangrep i Oslo og på Utøya
Samfunn 21
Kura no šīm dienām Norvēģijā ir oficiāla brīvdiena?Pareizā atbilde:1. maijs
Hvilken av disse dagene er en offentlig fridag i Norge? — 1. mai
Samfunn 22
Kad lielākā daļa cilvēku Norvēģijā svin Ziemassvētkus ar gardu ēdienu un dāvanām?Pareizā atbilde:24. decembra vakarā
Når feirer de fleste i Norge jul med god mat og gaver? — Om kvelden 24. desember
Samfunn 23
Ko daudzi Norvēģijā dara Jāņu vakarā, 23. jūnijā?Pareizā atbilde:Satiekas ārā un iededz ugunskuru
Hva gjør mange i Norge på sankthansaften, 23. juni? — De møtes ute og tenner bål
Samfunn 24
Kura diena ir sāmu tautas nacionālā diena?Pareizā atbilde:6. februāris
Hvilken dag er samefolkets nasjonaldag? — 6. februar
Samfunn 25
Kāda ir karaļa loma Norvēģijā mūsdienās?Pareizā atbilde:Karalis ir valsts galva un valsts simbols
Hvilken rolle har kongen i Norge i dag? — Kongen er statsoverhode og et symbol for landet
Samfunn 26
Ko Norvēģijā nozīmē reliģijas brīvība?Pareizā atbilde:Ikviens pats var izvēlēties, kam ticēt, vai neticēt nekam.
Hva betyr religionsfrihet i Norge? — Alle kan selv velge hva de vil tro på, eller å ikke tro.
Samfunn 27
Pie kura kristietības virziena pieder Norvēģijas baznīca?Pareizā atbilde:Evaņģēliski luteriskā
Hvilken retning innen kristendommen tilhører Den norske kirke? — Den evangelisk-lutherske
Samfunn 28
Kas 2017. gadā notika ar Norvēģijas baznīcu?Pareizā atbilde:Tā kļuva par patstāvīgu juridisku personu un vairs nav valsts pārvaldes daļa.
Hva skjedde med Den norske kirke i 2017? — Den ble et eget rettssubjekt og ikke lenger en del av statsforvaltningen.
Samfunn 29
Ko konstitūcija šodien saka par Norvēģijas baznīcu?Pareizā atbilde:Tā ir Norvēģijas tautas baznīca, un tā saņem valsts atbalstu.
Hva sier Grunnloven om Den norske kirke i dag? — Den er Norges folkekirke og får støtte fra staten.
Samfunn 30
Vai citas ticības un pasaules uzskatu kopienas, kas nav Norvēģijas baznīca, var saņemt naudu no valsts?Pareizā atbilde:Jā, ja tās ir reģistrētas, tās var saņemt dotāciju atkarībā no biedru skaita.
Kan andre tros- og livssynssamfunn enn Den norske kirke få penger fra staten? — Ja, hvis de er registrert, kan de få tilskudd etter antall medlemmer.
Samfunn 31
Kurai reliģijai pēc kristietības Norvēģijā ir visvairāk piekritēju?Pareizā atbilde:Islāmam
Hvilken religion har flest tilhengere i Norge etter kristendommen? — Islam
Samfunn 32
Kas ir Human-Etisk Forbund (Humānistiskā ētikas savienība)?Pareizā atbilde:Pasaules uzskata kopiena bez ticības dievam.
Hva er Human-Etisk Forbund? — Et livssynssamfunn uten tro på en gud.
Samfunn 33
Skolas priekšmetā KRLE (kristietība, reliģijas, pasaules uzskati un ētika) skolēni mācās par reliģijām, pasaules uzskatiem un ētiku. Kādai jābūt mācīšanai šajā priekšmetā?Pareizā atbilde:Tai jābūt lietišķai, un tā nedrīkst sludināt nekādu ticību.
I skolefaget KRLE lærer elevene om religioner, livssyn og etikk. Hvordan skal undervisningen i faget være? — Den skal være saklig og ikke forkynne noen tro.
Samfunn 34
Konstitūcija nosaka, uz ko balstās Norvēģijas vērtības. Uz ko?Pareizā atbilde:Kristīgo un humānistisko mantojumu
Grunnloven sier hva verdiene i Norge bygger på. Hva er det? — Den kristne og den humanistiske arven
Samfunn 35
Lieldienas un Vasarsvētki ir oficiālas brīvdienas Norvēģijā. Kāds ir šo brīvdienu pamats?Pareizā atbilde:Tie ir kristiešu svētki.
Påske og pinse er offentlige fridager i Norge. Hva er bakgrunnen for disse fridagene? — De er kristne høytider.
Samfunn 36
Lina meklē darbu veikalā un ir labi kvalificēta. Darba devējs atsaka, jo viņa ir musulmane. Ko par to saka Norvēģijas likums?Pareizā atbilde:Ir aizliegts diskriminēt kādu reliģijas dēļ.
Lina søker jobb i en butikk og er godt kvalifisert. Arbeidsgiveren sier nei fordi hun er muslim. Hva sier norsk lov om dette? — Det er forbudt å diskriminere noen på grunn av religion.
Samfunn 37
Ko nozīmē, ka visi cilvēki ir līdzvērtīgi?Pareizā atbilde:Visiem cilvēkiem ir vienāda vērtība neatkarīgi no dzimuma, ādas krāsas, reliģijas vai izcelsmes.
Hva betyr det at alle mennesker er likeverdige? — Alle mennesker har samme verdi, uansett kjønn, hudfarge, religion eller bakgrunn.
Samfunn 38
Kas ir tēva kvota (fedrekvoten)?Pareizā atbilde:Vecāku atvaļinājuma daļa, kas rezervēta tēvam vai līdzmātei.
Hva er fedrekvoten? — En del av foreldrepermisjonen som er satt av til far eller medmor.
Samfunn 39
Sieviete un vīrietis veic līdzvērtīgu darbu pie viena darba devēja. Ko likums saka par viņu algu?Pareizā atbilde:Viņiem jāsaņem vienāda alga.
En kvinne og en mann gjør arbeid av lik verdi for samme arbeidsgiver. Hva sier loven om lønnen deres? — De skal ha lik lønn.
Samfunn 40
Norvēģijā ir likums par dzimumu līdzsvaru akciju sabiedrību (ASA) valdēs. Ko šis likums nosaka?Pareizā atbilde:Valdē jābūt abiem dzimumiem, un lielās valdēs katram dzimumam jāaizņem vismaz 40 procenti vietu.
Norge har en lov om kjønnsbalanse i styret i allmennaksjeselskaper (ASA). Hva sier denne loven? — Begge kjønn skal være med i styret, og i store styrer minst 40 prosent av hvert kjønn.
Samfunn 41
Dzimumu līdztiesības un diskriminācijas likums aizliedz diskrimināciju vairāku apstākļu dēļ. Kurā sarakstā ir tikai likumā minēti apstākļi?Pareizā atbilde:Dzimums, etniskā piederība, reliģija un funkcionāli traucējumi
Likestillings- og diskrimineringsloven forbyr diskriminering på grunn av flere forhold. Hvilken liste viser bare forhold som er nevnt i loven? — Kjønn, etnisitet, religion og funksjonsnedsettelse
Samfunn 42
Tu uzskati, ka esi diskriminēts, un vēlies bezmaksas padomu un konsultāciju. Kur vērsties?Pareizā atbilde:Līdztiesības un diskriminācijas ombudā
Du mener at du er blitt diskriminert, og du vil ha gratis råd og veiledning. Hvor kan du ta kontakt? — Likestillings- og diskrimineringsombudet
Samfunn 43
Norvēģijā ir piecas nacionālās minoritātes. Kas šīm grupām ir kopīgs?Pareizā atbilde:Tām ir ilga saikne ar Norvēģiju, vismaz 100 gadu.
Norge har fem nasjonale minoriteter. Hva har disse gruppene til felles? — De har hatt en lang tilknytning til Norge, i minst 100 år.
Samfunn 44
Kur Norvēģijā tradicionāli dzīvo kveni/norvēģu somi?Pareizā atbilde:Ziemeļnorvēģijā, īpaši Tromsā un Finmarkā
Hvor i Norge har kvenene/norskfinnene tradisjonelt bodd? — I Nord-Norge, særlig i Troms og Finnmark
Samfunn 45
Meža somi ir nacionālā minoritāte. Kur viņi apmetās, kad ieradās Norvēģijā?Pareizā atbilde:Estlandas mežu apvidos netālu no Zviedrijas robežas
Skogfinnene er en nasjonal minoritet. Hvor slo de seg ned da de kom til Norge? — I skogområdene på Østlandet, nær grensen mot Sverige
Samfunn 46
Ko 1814. gada konstitūcija sākotnēji noteica par ebrejiem?Pareizā atbilde:Ebrejiem nebija atļauts ieceļot Norvēģijā.
Hva sa Grunnloven fra 1814 opprinnelig om jøder? — Jøder fikk ikke lov til å komme til Norge.
Samfunn 47
Romi ir viena no Norvēģijas nacionālajām minoritātēm. Kas ir pareizi par romiem Norvēģijā?Pareizā atbilde:Pirmie ieradās Norvēģijā 19. gadsimta otrajā pusē.
Rom er en av Norges nasjonale minoriteter. Hva er riktig om rom i Norge? — De første kom til Norge i andre halvdel av 1800-tallet.
Samfunn 48
Kas ir pareizi par romani tautu/tateriem (romanifolket/taterne)?Pareizā atbilde:Viņi Norvēģijā dzīvo vairākus simtus gadu, un viņus pakļāva stingrai norvēģizācijai.
Hva er riktig om romanifolket/taterne? — De har bodd i Norge i flere hundre år og ble utsatt for hard fornorsking.
Samfunn 49
Norvēģijas Centrālais statistikas birojs (SSB) lieto vārdu «imigrants». Kuru uzskata par imigrantu?Pareizā atbilde:Cilvēku, kas dzimis ārzemēs un kura vecāki un vecvecāki ir dzimuši ārzemēs, un kas dzīvo Norvēģijā
Statistisk sentralbyrå (SSB) bruker ordet «innvandrer». Hvem regnes som innvandrer? — En som er født i utlandet av utenlandsfødte foreldre og besteforeldre, og som bor i Norge
Samfunn 50
Ap 1970. gadu uz Norvēģiju ieradās daudzi darbaspēka imigranti, cita starpā no Pakistānas un Turcijas. Kas notika 1975. gadā?Pareizā atbilde:Norvēģija ieviesa imigrācijas apturēšanu, un kļuva daudz grūtāk šeit ierasties darba dēļ.
Rundt 1970 kom mange arbeidsinnvandrere til Norge, blant annet fra Pakistan og Tyrkia. Hva skjedde i 1975? — Norge innførte innvandringsstopp, og det ble mye vanskeligere å komme hit for å jobbe.
Samfunn 51
Sāmi ir pamatiedzīvotāji Norvēģijā. Ko tas nozīmē?Pareizā atbilde:Viņi dzīvoja šajā apvidū, pirms tika izveidotas mūsdienu valstis un robežas.
Samene er et urfolk i Norge. Hva betyr det? — De bodde i området før dagens stater og grenser ble laget.
Samfunn 52
Sāmu apgabalu sauc Sápmi. Kurās valstīs atrodas Sápmi?Pareizā atbilde:Norvēģijā, Zviedrijā, Somijā un Krievijā
Det samiske området kalles Sápmi. I hvilke land ligger Sápmi? — Norge, Sverige, Finland og Russland
Samfunn 53
Kas Norvēģijā ievēl Sāmu parlamenta (Sametinget) pārstāvjus?Pareizā atbilde:Sāmi, kas ir Sāmu parlamenta vēlētāju reģistrā
Hvem velger representantene til Sametinget i Norge? — Samer som står i Sametingets valgmanntall
Samfunn 54
Kur Norvēģijā atrodas Sāmu parlaments (Sametinget)?Pareizā atbilde:Karasjokā
Hvor ligger Sametinget i Norge? — I Karasjok
Samfunn 55
Kāpēc sāmu nacionālā diena ir tieši 6. februārī?Pareizā atbilde:Sāmi no vairākām valstīm tajā dienā 1917. gadā noturēja savu pirmo nacionālo sapulci.
Hvorfor er samenes nasjonaldag akkurat 6. februar? — Samer fra flere land holdt sitt første landsmøte den dagen i 1917.
Samfunn 56
Ir vairākas sāmu valodas. Kurā no tām runā visvairāk cilvēku?Pareizā atbilde:Ziemeļsāmu valodā
Det finnes flere samiske språk. Hvilket av dem snakker flest mennesker? — Nordsamisk
Samfunn 57
Ko Sāmu likums saka par sāmu un norvēģu valodu?Pareizā atbilde:Sāmu un norvēģu valoda ir līdztiesīgas.
Hva sier sameloven om samisk og norsk? — Samisk og norsk er likeverdige språk.
Samfunn 58
No 19. gadsimta vidus valsts veica norvēģizācijas politiku. Ko tā nozīmēja daudziem sāmu bērniem?Pareizā atbilde:Viņiem skolā bija jālieto norvēģu valoda, un bieži nedrīkstēja runāt sāmu valodā.
Fra midten av 1800-tallet førte staten en fornorskingspolitikk. Hva betydde den for mange samiske barn? — De måtte bruke norsk på skolen og fikk ofte ikke snakke samisk.
Samfunn 59
Norvēģija bija pirmā valsts, kas pievienojās ILO konvencijai Nr. 169. Par ko ir šī konvencija?Pareizā atbilde:Pamatiedzīvotāju un cilšu tautu tiesības
Norge var det første landet som sluttet seg til ILO-konvensjon nr. 169. Hva handler denne konvensjonen om? — Rettighetene til urfolk og stammefolk
Historie 1
Kad ieradās pirmie cilvēki zemē, ko šodien sauc par Norvēģiju?Pareizā atbilde:Pēc pēdējā ledus laikmeta, kad ledus izkusa
Når kom de første menneskene til landet som i dag heter Norge? — Etter den siste istiden, da isen smeltet
Historie 2
Kā pirmie cilvēki Norvēģijā ieguva pārtiku?Pareizā atbilde:Viņi medīja, zvejoja un vāca augus un ogas
Hvordan skaffet de første menneskene i Norge seg mat? — De jaktet, fisket og samlet planter og bær
Historie 3
Kas ir klinšu gravējumi Altā?Pareizā atbilde:Attēli, ko cilvēki pirms vairākiem tūkstošiem gadu iecirta klintī
Hva er helleristningene i Alta? — Bilder som mennesker hugget inn i fjell for flere tusen år siden
Historie 4
Aptuveni kad Norvēģijā bija vikingu laikmets?Pareizā atbilde:No aptuveni 800. līdz 1050. gadam
Omtrent når var vikingtiden i Norge? — Fra omtrent år 800 til år 1050
Historie 5
Kurā Ziemeļatlantijas valstī apmetās daudzi vikingi no Norvēģijas?Pareizā atbilde:Islandē
Hvilket land i Nord-Atlanteren bosatte mange vikinger fra Norge seg i? — Island
Historie 6
Kam daudzi cilvēki Norvēģijā ticēja pirms kristietības ienākšanas?Pareizā atbilde:Ziemeļu dieviem, piemēram, Odinam un Toram
Hva trodde mange mennesker i Norge på før kristendommen kom? — Norrøne guder, for eksempel Odin og Tor
Historie 7
Ar ko Haralds Daiļmatis (Harald Hårfagre) ir pazīstams Norvēģijas vēsturē?Pareizā atbilde:Viņš apvienoja lielu daļu Norvēģijas vienā valstī
Hva er Harald Hårfagre kjent for i norsk historie? — Han samlet store deler av Norge til ett rike
Historie 8
Olavs Haraldsons strādāja, lai Norvēģiju padarītu kristīgu. Kur viņš krita kaujā 1030. gadā?Pareizā atbilde:Stiklestadā
Olav Haraldsson arbeidet for å gjøre Norge kristent. Hvor døde han i et slag i 1030? — På Stiklestad
Historie 9
Pēc nāves Olavs Haraldsons tika uzskatīts par svēto. Kurā pilsētā atrodas Nidarosas katedrāle (Nidarosdomen), kas tika uzcelta tur, kur viņš tika apglabāts?Pareizā atbilde:Tronheimā
Etter sin død ble Olav Haraldsson regnet som helgen. I hvilken by ligger Nidarosdomen, som ble bygget der han ble gravlagt? — Trondheim
Historie 10
Kas bija Melnā nāve, kas Norvēģijā nonāca 1349. gadā?Pareizā atbilde:Mēris, kas prasīja lielas iedzīvotāju daļas dzīvības
Hva var svartedauden, som kom til Norge i 1349? — En pest som tok livet av en stor del av befolkningen
Historie 11
Kas bija Kalmāras savienība no 1397. gada?Pareizā atbilde:Savienība, kurā Norvēģijai, Dānijai un Zviedrijai bija kopīgs karalis
Hva var Kalmarunionen fra 1397? — En union der Norge, Danmark og Sverige hadde felles konge
Historie 12
No 1536. līdz 1814. gadam Norvēģija bija Dānijas–Norvēģijas valstības daļa. No kuras pilsētas Norvēģiju šajā laikā pārvaldīja?Pareizā atbilde:No Kopenhāgenas
Fra 1536 til 1814 var Norge en del av det dansk-norske riket. Fra hvilken by ble Norge styrt i denne tiden? — Fra København
Historie 13
Kas tika nolemts Kīles miera līgumā 1814. gada janvārī?Pareizā atbilde:Norvēģijai bija jāpāriet no Dānijas karaļa pie Zviedrijas karaļa.
Hva ble bestemt i freden i Kiel i januar 1814? — Norge skulle gå fra den danske til den svenske kongen.
Historie 14
Kas ieguva balsstiesības saskaņā ar 1814. gada konstitūciju?Pareizā atbilde:Tikai daži vīrieši, vecāki par 25 gadiem, cita starpā zemnieki ar zemi un ierēdņi.
Hvem fikk stemmerett etter Grunnloven av 1814? — Bare noen menn over 25 år, blant andre bønder med jord og embetsmenn.
Historie 15
Kā 1814. gada vasarā un rudenī beidzās strīds ar Zviedriju?Pareizā atbilde:Norvēģija iestājās savienībā ar Zviedriju un paturēja konstitūciju.
Hvordan endte striden med Sverige sommeren og høsten 1814? — Norge gikk i union med Sverige og fikk beholde Grunnloven.
Historie 16
Kas Norvēģijai un Zviedrijai bija kopīgs savienībā no 1814. līdz 1905. gadam?Pareizā atbilde:Tām bija viens karalis.
Hva hadde Norge og Sverige felles i unionen fra 1814 til 1905? — De hadde samme konge.
Historie 17
Kāpēc daudzi norvēģi 19. gadsimtā devās uz Ameriku?Pareizā atbilde:Daudzi bija nabadzīgi, un Norvēģijā trūka zemes un darba.
Hvorfor reiste mange nordmenn til Amerika på 1800-tallet? — Mange var fattige, og det var for lite jord og arbeid i Norge.
Historie 18
Kas notika ar daudziem cilvēkiem, kad Norvēģijā 19. gadsimta beigās auga rūpniecība?Pareizā atbilde:Viņi pārcēlās no laukiem uz pilsētām, lai atrastu darbu.
Hva skjedde med mange mennesker da industrien vokste i Norge på slutten av 1800-tallet? — De flyttet fra landsbygda inn til byene for å få arbeid.
Historie 19
Kurš enerģijas avots bija vissvarīgākais jaunajai Norvēģijas rūpniecībai ap 1900. gadu?Pareizā atbilde:Hidroenerģija no upēm un ūdenskritumiem.
Hvilken energikilde var viktigst for den nye norske industrien rundt år 1900? — Vannkraft fra elver og fosser.
Historie 20
Ko Storting nolēma 1905. gada 7. jūnijā?Pareizā atbilde:Ka savienība ar Zviedriju ir izbeigta.
Hva vedtok Stortinget 7. juni 1905? — At unionen med Sverige var oppløst.
Historie 21
Kurš kļuva par Norvēģijas karali pēc savienības ar Zviedriju izbeigšanās 1905. gadā?Pareizā atbilde:Dānijas princis Karls, kas ieguva vārdu Hokons VII.
Hvem ble konge i Norge etter at unionen med Sverige ble oppløst i 1905? — Den danske prinsen Carl, som fikk navnet Haakon VII.
Historie 22
Kāda bija Norvēģijas nostāja Pirmā pasaules kara (1914–1918) laikā?Pareizā atbilde:Norvēģija bija neitrāla un nepiedalījās karā.
Hvilken stilling hadde Norge under første verdenskrig (1914–1918)? — Norge var nøytralt og deltok ikke i krigen.
Historie 23
Kas notika Norvēģijā 1940. gada 9. aprīlī?Pareizā atbilde:Vācija uzbruka Norvēģijai.
Hva skjedde i Norge 9. april 1940? — Tyskland angrep Norge.
Historie 24
1943. gadā norvēģu pretošanās kustības dalībnieki sabojāja iekārtas rūpnīcā Vemorkā pie Rjukanas. Ko ražoja rūpnīca, kas bija svarīga Vācijai?Pareizā atbilde:Smago ūdeni atomieroču pētījumiem
I 1943 ødela norske motstandsfolk utstyr i fabrikken på Vemork ved Rjukan. Hva laget fabrikken som var viktig for Tyskland? — Tungtvann til forskning på atomvåpen
Historie 25
Kas notika ar daudziem ebrejiem Norvēģijā okupācijas laikā?Pareizā atbilde:Viņi tika arestēti un nosūtīti uz Aušvicu.
Hva skjedde med mange av jødene i Norge under okkupasjonen? — De ble arrestert og sendt til Auschwitz.
Historie 26
Ko vācu armija darīja Finmarkā un Ziemeļtromsā, kad 1944. gada rudenī atkāpās?Pareizā atbilde:Tā dedzināja mājas un iznīcināja ceļus, tiltus un ostas.
Hva gjorde den tyske hæren i Finnmark og Nord-Troms da den trakk seg tilbake høsten 1944? — Den brente hus og ødela veier, bruer og havner.
Historie 27
1949. gadā Norvēģija iestājās aizsardzības aliansē kopā ar, cita starpā, ASV un Lielbritāniju. Kā to sauc?Pareizā atbilde:NATO
I 1949 ble Norge med i en forsvarsallianse sammen med blant annet USA og Storbritannia. Hva heter den? — NATO
Historie 28
Kad Norvēģija kļuva par ANO (Apvienoto Nāciju Organizācijas) dalībvalsti?Pareizā atbilde:1945. gadā, kad ANO tika dibināta
Når ble Norge medlem av FN (De forente nasjoner)? — I 1945, da FN ble grunnlagt
Historie 29
Kas notika 1969. gadā un ir bijis ļoti svarīgs Norvēģijas ekonomikai?Pareizā atbilde:Ziemeļjūrā atrada lielu naftas atradni.
Hva skjedde i 1969 som har hatt stor betydning for norsk økonomi? — Man fant et stort oljefelt i Nordsjøen.
Historie 30
1967. gadā Norvēģijā ieviesa tautas apdrošināšanu (folketrygden). Kas ir folketrygden?Pareizā atbilde:Valsts sistēma, kas sniedz atbalstu, piemēram, vecumā, slimības un darbnespējas gadījumā.
I 1967 fikk Norge folketrygden. Hva er folketrygden? — En offentlig ordning som gir støtte ved for eksempel alderdom, sykdom og uførhet.
Historie 31
Norvēģi ir balsojuši par dalību ES (agrāk EK) 1972. un 1994. gadā. Kāds bija rezultāts?Pareizā atbilde:Vairākums abas reizes balsoja pret.
Nordmenn har stemt over medlemskap i EU (før kalt EF) i 1972 og i 1994. Hva ble resultatet? — Flertallet stemte nei begge gangene.
Historie 32
Ko Norvēģijai nozīmē EEZ līgums, kas ir spēkā kopš 1994. gada?Pareizā atbilde:Norvēģija ir daļa no ES vienotā tirgus, lai gan Norvēģija nav ES dalībvalsts.
Hva betyr EØS-avtalen, som har gjeldt siden 1994, for Norge? — Norge er med i EUs indre marked, selv om Norge ikke er medlem av EU.
Demokrati 1
Vispārējā cilvēktiesību deklarācija tika pieņemta 1948. gadā. Kas to pieņēma?Pareizā atbilde:ANO
Verdenserklæringen om menneskerettighetene ble vedtatt i 1948. Hvem vedtok den? — FN
Demokrati 2
Uz ko attiecas cilvēktiesības?Pareizā atbilde:Uz visiem cilvēkiem
Hvem gjelder menneskerettighetene for? — For alle mennesker
Demokrati 3
Eiropas Cilvēktiesību konvencija (ECK) ir saistīta ar kādu Eiropas organizāciju, kuras dalībvalsts ir Norvēģija. Ar kuru?Pareizā atbilde:Eiropas Padome
Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) hører til en europeisk organisasjon som Norge er medlem av. Hvilken? — Europarådet
Demokrati 4
Vīrietis uzskata, ka Norvēģija ir pārkāpusi viņa tiesības saskaņā ar ECK. Lieta ir pilnībā izskatīta Norvēģijas tiesās. Kur viņš var iesniegt sūdzību?Pareizā atbilde:Eiropas Cilvēktiesību tiesā Strasbūrā
En mann mener at Norge har brutt rettighetene hans etter EMK. Saken er ferdig behandlet i norske domstoler. Hvor kan han klage? — Til Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg
Demokrati 5
Bērnu tiesību konvencija ir ANO konvencija par bērna tiesībām. Kuru šajā konvencijā uzskata par bērnu?Pareizā atbilde:Visus, kas jaunāki par 18 gadiem
Barnekonvensjonen er FNs konvensjon om barnets rettigheter. Hvem regnes som barn i denne konvensjonen? — Alle under 18 år
Demokrati 6
Bērnu tiesību konvencija nosaka, ka bērniem ir tiesības paust savu viedokli jautājumos, kas viņus skar. Ko tas nozīmē?Pareizā atbilde:Pieaugušajiem jāklausās bērnā un jāņem vērā viņa vecums un briedums.
Barnekonvensjonen sier at barn har rett til å si sin mening i saker som gjelder dem. Hva betyr det? — De voksne skal høre på barnet og ta hensyn til alder og modenhet.
Demokrati 7
Konstitūcija tika grozīta 2014. gadā, kad tai bija 200 gadu. Kas tajā tika iekļauts?Pareizā atbilde:Atsevišķa nodaļa par cilvēktiesībām
Grunnloven ble endret i 2014, da den var 200 år gammel. Hva ble lagt inn i Grunnloven da? — Et eget kapittel om menneskerettigheter
Demokrati 8
Dažas cilvēktiesību konvencijas, piemēram, ECK un Bērnu tiesību konvencija, ir spēkā kā Norvēģijas likums. Kas notiek, ja cits Norvēģijas likums nosaka ko citu nekā konvencija?Pareizā atbilde:Konvencijai ir priekšroka pār otru likumu.
Noen menneskerettskonvensjoner, for eksempel EMK og barnekonvensjonen, gjelder som norsk lov. Hva skjer hvis en annen norsk lov sier noe annet enn konvensjonen? — Konvensjonen går foran den andre loven.
Demokrati 9
Ko konstitūcija saka par nāvessodu?Pareizā atbilde:Nevienu nevar notiesāt uz nāvi.
Hva sier Grunnloven om dødsstraff? — Ingen kan dømmes til døden.
Demokrati 10
Norvēģijā ir vārda brīvība. Kas tomēr ir aizliegts?Pareizā atbilde:Paust naida runu pret kādu ādas krāsas vai reliģijas dēļ
Det er ytringsfrihet i Norge. Hva er likevel forbudt? — Å komme med hatefulle ytringer mot noen på grunn av hudfarge eller religion
Demokrati 11
Vai iestādes var pieprasīt izlasīt un apstiprināt laikraksta rakstu pirms tā publicēšanas?Pareizā atbilde:Nē, konstitūcija aizliedz šādu iepriekšējo cenzūru
Kan myndighetene kreve å lese og godkjenne en avisartikkel før den blir publisert? — Nei, Grunnloven forbyr slik forhåndssensur
Demokrati 12
Konstitūcija dod ikvienam tiesības pulcēties un demonstrēt. Kādu prasību konstitūcija izvirza šādai sapulcei?Pareizā atbilde:Tai jābūt mierīgai.
Grunnloven gir alle rett til å samles og demonstrere. Hvilket krav stiller Grunnloven til en slik forsamling? — Den må være fredelig.
Demokrati 13
Ko nozīmē, ka apsūdzētais ir nevainīgs, kamēr nav pierādīts pretējais?Pareizā atbilde:Apsūdzēto uzskata par nevainīgu, līdz tiesa viņu ir notiesājusi saskaņā ar likumu.
Hva betyr det at en tiltalt er uskyldig til det motsatte er bevist? — Den tiltalte regnes som uskyldig til en domstol har dømt ham etter loven.
Demokrati 14
Sieviete, kas nesaprot norvēģu valodu, ir apsūdzēta krimināllietā. Uz ko viņai ir tiesības?Pareizā atbilde:Uz valsts apmaksātu tulku
En kvinne som ikke forstår norsk, er tiltalt i en straffesak. Hva har hun rett til? — En tolk som staten betaler
Demokrati 15
Kāda ir Norvēģijas valsts iekārta?Pareizā atbilde:Konstitucionāla monarhija ar tautas ievēlētu Storting
Hvilken statsform har Norge? — Konstitusjonelt monarki med et folkevalgt storting
Demokrati 16
Kāpēc valsts vara Norvēģijā ir sadalīta starp Storting, valdību un tiesām?Pareizā atbilde:Lai neviena persona vai institūcija nesaņemtu pārāk lielu varu
Hvorfor er statsmakten i Norge delt mellom Stortinget, regjeringen og domstolene? — For at ingen person eller institusjon skal få for mye makt
Demokrati 17
Kam Norvēģijā ir likumdevēja vara?Pareizā atbilde:Storting
Hvem har den lovgivende makten i Norge? — Stortinget
Demokrati 18
Kas praksē Norvēģijā īsteno izpildvaru, tas ir, dzīvē ievieš likumus un lēmumus?Pareizā atbilde:Valdība
Hvem utøver i praksis den utøvende makten i Norge, det vil si setter lover og vedtak ut i livet? — Regjeringen
Demokrati 19
Vai valdība var noteikt, pie kāda secinājuma tiesai jānonāk lietā?Pareizā atbilde:Nē, tiesas ir neatkarīgas un spriež saskaņā ar likumu
Kan regjeringen bestemme hva en domstol skal komme fram til i en sak? — Nei, domstolene er uavhengige og dømmer etter loven
Demokrati 20
Kā Norvēģija iegūst jaunu karali vai karalieni?Pareizā atbilde:Tronis tiek mantots karaliskajā ģimenē
Hvordan får Norge en ny konge eller dronning? — Tronen går i arv i kongefamilien
Demokrati 21
Kā sauc sanāksmi, kurā karalis un valdība formāli izlemj svarīgus jautājumus?Pareizā atbilde:Valsts padome (statsråd)
Hva kalles møtet der kongen og regjeringen formelt avgjør viktige saker? — Statsråd
Demokrati 22
Ko Norvēģijā nozīmē parlamentārisms?Pareizā atbilde:Valdībai jāatkāpjas, ja Storting vairs tai neuzticas
Hva betyr parlamentarisme i Norge? — Regjeringen må gå av hvis Stortinget ikke lenger har tillit til den
Demokrati 23
Kas pieņem valsts budžetu, tas ir, kā valsts tērēs savu naudu?Pareizā atbilde:Storting
Hvem vedtar statsbudsjettet, altså hvordan staten skal bruke pengene sine? — Stortinget
Demokrati 24
Kā Storting var kontrolēt valdību?Pareizā atbilde:Pārstāvji var uzdot ministriem jautājumus
Hvordan kan Stortinget kontrollere regjeringen? — Representantene kan stille statsrådene spørsmål
Demokrati 25
Kas vada valdības darbu?Pareizā atbilde:Premjerministrs
Hvem leder arbeidet i regjeringen? — Statsministeren
Demokrati 26
Par ko parasti atbild ministrs (statsråd) valdībā?Pareizā atbilde:Par valsts ministriju
Hva har en minister (statsråd) i regjeringen vanligvis ansvaret for? — Et departement i staten
Demokrati 27
Kas notiek, ja parasts likums ir pretrunā ar konstitūciju?Pareizā atbilde:Konstitūcija ir svarīgāka par parasto likumu
Hva skjer hvis en vanlig lov er i strid med Grunnloven? — Grunnloven går foran den vanlige loven
Demokrati 28
Kura tiesa parasti pirmo reizi izskata krimināllietu?Pareizā atbilde:Pirmās instances tiesa (tingrett)
Hvilken domstol behandler vanligvis en straffesak første gang? — Tingretten
Demokrati 29
Tu nepiekrīti spriedumam, ko saņēmi pirmās instances tiesā. Ko tu parasti vari darīt?Pareizā atbilde:Pārsūdzēt lietu apelācijas tiesā (lagmannsrett)
Du er uenig i dommen du fikk i tingretten. Hva kan du vanligvis gjøre? — Anke saken til lagmannsretten
Demokrati 30
Kas ir Høyesterett (Augstākā tiesa)?Pareizā atbilde:Norvēģijas augstākā tiesa, un tās spriedumi ir galīgi
Hva er Høyesterett? — Norges øverste domstol, og dommene der er endelige
Demokrati 31
Tu un amatnieks nepiekrītat rēķinam. Kur bieži sākas šāda civillieta, pirms tā, iespējams, nonāk pirmās instances tiesā?Pareizā atbilde:Samierināšanas padomē (forliksråd)
Du og en håndverker er uenige om en regning. Hvor starter ofte en slik sivil sak, før den eventuelt går til tingretten? — I forliksrådet
Demokrati 32
Policija ir aizturējusi personu, kas tiek turēta aizdomās par zādzību. Persona saka, ka ir nevainīga. Kas izlemj, vai viņš ir vainīgs un jāsoda?Pareizā atbilde:Tiesa
Politiet har pågrepet en person som er mistenkt for tyveri. Personen sier at han er uskyldig. Hvem avgjør om han er skyldig og skal straffes? — Domstolen
Demokrati 33
Norvēģija ir tiesiska valsts. Ko tas nozīmē?Pareizā atbilde:Visiem, arī varas iestādēm, jāievēro likumi
Norge er en rettsstat. Hva betyr det? — Alle, også myndighetene, må følge lovene
Demokrati 34
Kāds ir policijas uzdevums?Pareizā atbilde:Novērst un izmeklēt noziedzību
Hvilken oppgave har politiet? — Å forebygge og etterforske kriminalitet
Demokrati 35
Valsts pārvalde Norvēģijā ir sadalīta trīs līmeņos. Kādos?Pareizā atbilde:Valsts, apgabals (fylkeskommune) un komūna (kommune)
Den offentlige forvaltningen i Norge er delt i tre nivåer. Hvilke? — Staten, fylkeskommunen og kommunen
Demokrati 36
Kas atbild par pamatskolu un bērnudārziem tur, kur tu dzīvo?Pareizā atbilde:Komūna (kommune)
Hvem har ansvaret for grunnskolen og barnehagene der du bor? — Kommunen
Demokrati 37
Vecam cilvēkam vajadzīga aprūpe mājās vai vieta pansionātā. Kas atbild par to nodrošināšanu?Pareizā atbilde:Komūna (kommune)
En eldre person trenger hjemmesykepleie eller plass på sykehjem. Hvem har ansvaret for å gi dette? — Kommunen
Demokrati 38
Kas parasti atbild par valsts vidusskolām?Pareizā atbilde:Apgabals (fylkeskommune)
Hvem har vanligvis ansvaret for de offentlige videregående skolene? — Fylkeskommunen
Demokrati 39
Kas šodien atbild par valsts slimnīcām Norvēģijā?Pareizā atbilde:Valsts
Hvem har i dag ansvaret for de offentlige sykehusene i Norge? — Staten
Demokrati 40
Demokrati 41
Laikraksts kritiski raksta par ministru. Vai tas ir atļauts?Pareizā atbilde:Jā, preses brīvību aizsargā konstitūcija
En avis skriver kritisk om en statsråd. Er det lov? — Ja, pressefriheten er beskyttet i Grunnloven
Demokrati 42
Cik bieži Norvēģijā notiek Storting vēlēšanas?Pareizā atbilde:Ik pēc četriem gadiem
Hvor ofte er det stortingsvalg i Norge? — Hvert fjerde år
Demokrati 43
Lielākajā daļā komūnu iedzīvotāji vietējās vēlēšanās vienā dienā ievēl divas politiskas institūcijas. Kuras?Pareizā atbilde:Komūnas padomi (kommunestyre) un apgabala padomi (fylkesting)
I de fleste kommuner velger innbyggerne to politiske organer på samme dag ved lokalvalget. Hvilke? — Kommunestyret og fylkestinget
Demokrati 44
Vai valdība var lemt, ka jaunas Storting vēlēšanas jārīko pirms četru gadu beigām?Pareizā atbilde:Nē, Storting darbojas visu četru gadu periodu
Kan regjeringen bestemme at det skal være nytt stortingsvalg før de fire årene er over? — Nei, Stortinget sitter hele perioden på fire år
Demokrati 45
Kas drīkst balsot Storting vēlēšanās?Pareizā atbilde:Norvēģijas pilsoņi, kuriem 18 gadi aprit ne vēlāk kā vēlēšanu gadā
Hvem kan stemme ved stortingsvalg? — Norske statsborgere som fyller 18 år senest i valgåret
Demokrati 46
Amina ir pieaugusi, nāk no Brazīlijas un nav Norvēģijas pilsone. Viņa dzīvo Norvēģijā. Kad viņa pēc šodienas noteikumiem var balsot komūnas padomes vēlēšanās?Pareizā atbilde:Kad viņa pēdējos trīs gadus pirms vēlēšanām ir bijusi reģistrēta kā dzīvojoša Norvēģijā
Amina er voksen, kommer fra Brasil og er ikke norsk statsborger. Hun bor i Norge. Når kan hun stemme ved kommunestyrevalget etter reglene i dag? — Når hun har vært registrert bosatt i Norge de tre siste årene før valget
Demokrati 47
Vēlēšanas Norvēģijā ir slepenas. Ko tas nozīmē?Pareizā atbilde:Neviens neuzzina, par ko tu balsoji, ja pats nestāsti
Valg i Norge er hemmelige. Hva betyr det? — Ingen får vite hva du stemte, hvis du ikke forteller det selv
Demokrati 48
Tu dzīvo Norvēģijā un tev ir balsstiesības. Kas tev jādara, lai tiktu iekļauts vēlētāju sarakstā (manntall), sarakstā ar tiem, kas drīkst balsot?Pareizā atbilde:Nekas, tevi ieraksta automātiski
Du bor i Norge og har stemmerett. Hva må du gjøre for å komme med i manntallet, listen over dem som kan stemme? — Ingenting, du blir ført inn automatisk
Demokrati 49
Kas tev parasti jāuzrāda, kad balso?Pareizā atbilde:Personas dokumentu, piemēram, pasi vai autovadītāja apliecību
Hva må du vanligvis vise når du skal stemme? — Legitimasjon, for eksempel pass eller førerkort
Demokrati 50
Tu vēlēšanu dienā būsi prom. Ko tu vari darīt, lai balsotu?Pareizā atbilde:Balsot pirms vēlēšanu dienas, iepriekšējās balsošanas laikā
Du skal være borte på valgdagen. Hva kan du gjøre for å stemme? — Forhåndsstemme i tiden før valgdagen
Demokrati 51
Kā cilvēks kļūst par premjerministru Norvēģijā?Pareizā atbilde:Persona vada valdību, kurai Storting uzticas
Hvordan blir en person statsminister i Norge? — Personen leder en regjering som har tillit fra Stortinget
Demokrati 52
Kā pēc vēlēšanām tiek sadalītas vietas Storting?Pareizā atbilde:Partijas saņem vietas aptuveni atbilstoši saņemto balsu skaitam
Hvordan blir plassene på Stortinget fordelt etter et valg? — Partiene får plasser omtrent etter hvor mange stemmer de har fått
Demokrati 53
Partijas Norvēģijā bieži izkārto no kreisās uz labo pusi. Kuras divas partijas parasti pieskaita labajam spārnam?Pareizā atbilde:Høyre un Fremskrittspartiet
Partiene i Norge blir ofte plassert fra venstre til høyre. Hvilke to partier regnes vanligvis til høyresiden? — Høyre og Fremskrittspartiet
Demokrati 54
Kas sastāda kandidātu sarakstus, par kuriem vēlētāji var balsot?Pareizā atbilde:Partijas un citas grupas, kas piedalās vēlēšanās
Hvem setter opp listene med kandidater som velgerne kan stemme på? — Partiene og andre grupper som stiller til valg
Demokrati 55
Kas ir koalīcijas valdība?Pareizā atbilde:Valdība, kuru veido divas vai vairākas partijas
Hva er en koalisjonsregjering? — En regjering som består av to eller flere partier
Demokrati 56
Komūnas padomes vēlēšanās tu vari darīt vairāk nekā tikai izvēlēties partiju. Ko vēl tu vari darīt?Pareizā atbilde:Dot personisko balsi kandidātiem, kurus vēlies redzēt ievēlētus
Ved kommunestyrevalget kan du gjøre mer enn å velge et parti. Hva kan du også gjøre? — Gi personstemme til kandidater du ønsker skal bli valgt
Demokrati 57
Daži iedzīvotāji vēlas, lai komūnas padome izskata viņiem svarīgu jautājumu. Ko viņi var darīt?Pareizā atbilde:Savākt pietiekami daudz parakstu iedzīvotāju priekšlikumam
Noen innbyggere vil at kommunestyret skal behandle en sak som er viktig for dem. Hva kan de gjøre? — Samle nok underskrifter til et innbyggerforslag
Arbeid 1
Cik ilgtspējīgas attīstības mērķus ir pieņēmusi ANO?Pareizā atbilde:17
Hvor mange bærekraftsmål har FN vedtatt? — 17
Arbeid 2
Ko nozīmē ilgtspējīga attīstība?Pareizā atbilde:Ka mēs šodien apmierinām savas vajadzības, neizpostot iespējas tiem, kas dzīvos pēc mums
Hva betyr bærekraftig utvikling? — At vi dekker behovene våre i dag uten å ødelegge mulighetene for dem som lever etter oss
Arbeid 3
Kāds ir svarīgākais iemesls, kāpēc Zemes klimats kļūst siltāks?Pareizā atbilde:Siltumnīcefekta gāzu emisijas, kad mēs dedzinām ogles, naftu un gāzi
Hva er den viktigste årsaken til at klimaet på jorda blir varmere? — Utslipp av klimagasser når vi brenner kull, olje og gass
Arbeid 4
Kāds ir Parīzes nolīguma (2015) galvenais mērķis?Pareizā atbilde:Noturēt globālās temperatūras pieaugumu krietni zem 2 grādiem
Hva er hovedmålet i Parisavtalen fra 2015? — Å holde økningen i den globale temperaturen godt under 2 grader
Arbeid 5
Uz daudzām dzērienu pudelēm un kārbām ir depozīts. Kas notiek, kad tu tās tukšas nodod depozīta automātā?Pareizā atbilde:Tu saņem naudu atpakaļ, un pudeles un kārbas var pārstrādāt
Mange flasker og bokser med drikke har pant. Hva skjer når du leverer dem tomme i en panteautomat? — Du får penger tilbake, og flaskene og boksene kan gjenvinnes
Arbeid 6
Kur jānodod lietotas baterijas?Pareizā atbilde:Veikalā, kas pārdod baterijas, vai pārstrādes punktā
Hvor skal du levere brukte batterier? — I en butikk som selger batterier, eller på en gjenvinningsstasjon
Arbeid 7
Kas ir nacionālais parks Norvēģijā?Pareizā atbilde:Liela dabas teritorija, kas aizsargāta ar likumu
Hva er en nasjonalpark i Norge? — Et stort naturområde som er vernet ved lov
Arbeid 8
No kurienes nāk nauda Valsts pensiju fondā ārzemēs (naftas fondā)?Pareizā atbilde:No valsts ieņēmumiem no naftas un gāzes
Hvor kommer pengene i Statens pensjonsfond utland (oljefondet) fra? — Fra statens inntekter fra olje og gass
Familie 1
Vai bērniem Norvēģijā jāiet bērnudārzā, pirms viņi sāk skolu?Pareizā atbilde:Nē, bērnudārzs ir brīvprātīgs.
Må barn i Norge gå i barnehage før de begynner på skolen? — Nei, barnehage er frivillig.
Familie 2
Kad bērni Norvēģijā parasti sāk skolu?Pareizā atbilde:Gadā, kad viņiem aprit seši gadi.
Når begynner barn vanligvis på skolen i Norge? — Det året de fyller seks år.
Familie 3
Kad skolēni Norvēģijā pirmo reizi saņem atzīmes mācību priekšmetos?Pareizā atbilde:Pamatskolas vecākajās klasēs.
Når får elever i Norge karakterer i fagene for første gang? — På ungdomsskolen.
Familie 4
Cik vecākiem jāmaksā par mācībām valsts pamatskolā?Pareizā atbilde:Neko, izglītība ir bezmaksas.
Hva må foreldre betale for undervisningen i den offentlige grunnskolen? — Ingenting, opplæringen er gratis.
Familie 5
Ko skola parasti sagaida no vecākiem?Pareizā atbilde:Ka viņi nāk uz vecāku sapulcēm un sarunām ar klases audzinātāju.
Hva forventer skolen vanligvis av foreldrene? — At de kommer på foreldremøter og samtaler med kontaktlæreren.
Familie 6
Kas ir FAU pamatskolā?Pareizā atbilde:Vecāku grupa, ko ievēl skolas vecāki.
Hva er FAU på en grunnskole? — En gruppe foreldre som er valgt av foreldrene på skolen.
Familie 7
Uz ko ved vidusskolas studijām sagatavojošās izglītības programmas?Pareizā atbilde:Vispārējā studiju kvalifikācija
Hva fører de studieforberedende utdanningsprogrammene i videregående skole fram til? — Generell studiekompetanse
Familie 8
Kā ir veidotas daudzas profesionālās izglītības programmas vidusskolā?Pareizā atbilde:Divi gadi skolā un pēc tam divi gadi kā mācekļim uzņēmumā.
Hvordan er mange yrkesfaglige utdanninger i videregående skole bygd opp? — To år på skole og deretter to år som lærling i en bedrift.
Familie 9
Māceklis ir pabeidzis mācekļa laiku un nokārto amata eksāmenu. Ko viņš vai viņa tad saņem?Pareizā atbilde:Amata apliecību vai prasmju apliecību.
En lærling er ferdig med læretiden og består fagprøven. Hva får hun eller han da? — Et fagbrev eller svennebrev.
Familie 10
Cik gadus parasti ilgst bakalaura grāda ieguve universitātē vai augstskolā Norvēģijā?Pareizā atbilde:3 gadus
Hvor mange år tar en bachelorgrad vanligvis ved et universitet eller en høgskole i Norge? — 3 år
Familie 11
Kur skolēni un studenti var pieteikties uz izglītības aizdevumu un stipendiju?Pareizā atbilde:Aizdevumu fondā (Lånekassen)
Hvor kan elever og studenter søke om lån og stipend til utdanning? — Lånekassen
Familie 12
Pieaugušais, kas dzīvo Norvēģijā, nav pabeidzis pamatskolu. Kas ir pareizi?Pareizā atbilde:Viņa var saņemt bezmaksas apmācību pamatskolas līmenī no komūnas.
En voksen som bor i Norge, har ikke fullført grunnskolen. Hva er riktig? — Hun kan få gratis opplæring på grunnskolenivå fra kommunen.
Familie 13
Tev ir universitātes grāds no citas valsts, un tu vēlies, lai to atzīst Norvēģijā. Kur vari pieteikties?Pareizā atbilde:Augstākās izglītības un prasmju direktorātā (HK-dir)
Du har en universitetsgrad fra et annet land og vil få den godkjent i Norge. Hvor kan du søke? — Hos Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir)
Arbeid 9
Ali ir dabūjis darbu veikalā. Ko darba vides likums nosaka par viņa darba līgumu?Pareizā atbilde:Viņam jābūt rakstiskam darba līgumam.
Ali har fått jobb i en butikk. Hva sier arbeidsmiljøloven om arbeidsavtalen hans? — Han skal ha en skriftlig arbeidsavtale.
Arbeid 10
Sāra sāk jaunu darbu un viņai ir seši mēneši pārbaudes laika. Ko tas nozīmē?Pareizā atbilde:Darba devējs var redzēt, vai viņa ir piemērota, un uzteikuma termiņš ir īsāks.
Sara begynner i en ny jobb og har seks måneders prøvetid. Hva betyr det? — Arbeidsgiveren kan se om hun passer, og oppsigelsestiden er kortere.
Arbeid 11
Kāds ir galvenais noteikums par pieņemšanu darbā darba vides likumā?Pareizā atbilde:Darba ņēmējus kā galveno noteikumu pieņem pastāvīgi.
Hva er hovedregelen om ansettelse i arbeidsmiljøloven? — Arbeidstakere skal som hovedregel ansettes fast.
Arbeid 12
Darba vides likums nosaka robežu parastajam darba laikam. Cik stundu nedēļā ir robeža?Pareizā atbilde:40 stundas
Arbeidsmiljøloven setter en grense for vanlig arbeidstid. Hvor mange timer i uken er grensen? — 40 timer
Arbeid 13
Mona strādā virsstundas, tas ir, vairāk nekā parasto darba laiku. Uz ko viņai ir tiesības?Pareizā atbilde:Uz piemaksu pie parastās algas par stundām, ko viņa strādā virsstundas.
Mona jobber overtid, altså mer enn den vanlige arbeidstiden. Hva har hun rett til? — Et tillegg til vanlig lønn for timene hun jobber overtid.
Arbeid 14
Vai darba devējs var atlaist pastāvīgu darbinieku bez jebkāda iemesla?Pareizā atbilde:Nē, jābūt pamatotam iemeslam, un tas jānorāda rakstiski.
Kan en arbeidsgiver si opp en fast ansatt uten noen grunn? — Nei, det må være en saklig grunn, og det skal skrives.
Arbeid 15
Kura valsts iestāde uzrauga, vai darba devēji ievēro darba vides likumu?Pareizā atbilde:Darba inspekcija (Arbeidstilsynet)
Hvilken offentlig etat passer på at arbeidsgivere følger arbeidsmiljøloven? — Arbeidstilsynet
Arbeid 16
Kāds ir darba aizsardzības pārstāvja (verneombud) uzdevums darba vietā?Pareizā atbilde:Gādāt, lai darba vieta būtu droša un tajā būtu laba darba vide.
Hva er oppgaven til et verneombud på en arbeidsplass? — Å passe på at arbeidsplassen er trygg og har et godt arbeidsmiljø.
Arbeid 17
Cik daudz atvaļinājuma saskaņā ar atvaļinājumu likumu katram darba ņēmējam ir tiesības saņemt vismaz katru gadu?Pareizā atbilde:Četras nedēļas un vienu dienu
Hvor mye ferie har alle arbeidstakere minst rett til hvert år etter ferieloven? — Fire uker og én dag
Arbeid 18
Kas ir atvaļinājuma nauda (feriepenger)?Pareizā atbilde:Nauda, ko tu nopelnīji iepriekšējā gadā un ko saņem parastās algas vietā, kad ir atvaļinājums.
Hva er feriepenger? — Penger du tjente opp året før, som du får i stedet for vanlig lønn når du har ferie.
Arbeid 19
Fatima ir nodarbināta jau ilgi. Tagad viņa divas dienas ir slima. Ko viņa parasti var izmantot ārsta slimības lapas vietā?Pareizā atbilde:Pašpaziņojumu par slimību (egenmelding)
Fatima har vært ansatt lenge. Nå er hun syk i to dager. Hva kan hun vanligvis bruke i stedet for sykmelding fra lege? — Egenmelding
Arbeid 20
Kas parasti maksā slimības naudu pirmās 16 dienas, kamēr darba ņēmējs ir slims?Pareizā atbilde:Tavs darba devējs
Hvem betaler vanligvis sykepengene de første 16 dagene en arbeidstaker er syk? — Arbeidsgiveren din
Arbeid 21
Leila vēlas kļūt par arodbiedrības biedri. Kas ir pareizi?Pareizā atbilde:Viņa pati lemj, vai vēlas būt biedre.
Leila vil bli medlem av en fagforening. Hva er riktig? — Hun bestemmer selv om hun vil være medlem.
Arbeid 22
Ko dara uzticības persona (tillitsvalgt) darba vietā?Pareizā atbilde:Pārstāv arodbiedrības biedrus attiecībās ar darba devēju.
Hva gjør en tillitsvalgt på arbeidsplassen? — Representerer fagforeningsmedlemmene overfor arbeidsgiveren.
Arbeid 23
Kas ir koplīgums (tariffavtale)?Pareizā atbilde:Arodbiedrības un darba devēja vienošanās par algu un darba apstākļiem.
Hva er en tariffavtale? — En avtale mellom fagforening og arbeidsgiver om lønn og arbeidsvilkår.
Arbeid 24
Trīspusējā sadarbība ir svarīga Norvēģijas darba dzīvē. Kas ir trīs puses?Pareizā atbilde:Valsts, darba devēji un darba ņēmēji ar savām organizācijām
Trepartssamarbeidet er viktig i norsk arbeidsliv. Hvem er de tre partene? — Staten, arbeidsgiverne og arbeidstakerne gjennom organisasjonene sine
Arbeid 25
Kad darba ņēmēji Norvēģijā parasti var likumīgi streikot?Pareizā atbilde:Kad sarunas un starpniecība par jaunu koplīgumu nav devušas rezultātu.
Når kan arbeidstakere vanligvis gå til lovlig streik i Norge? — Når forhandlinger og mekling om ny tariffavtale ikke har ført fram.
Arbeid 26
Vai Norvēģijā ir likums par minimālo algu, kas attiecas uz visiem darba ņēmējiem?Pareizā atbilde:Nē, alga tiek noteikta koplīgumos vai pašu pušu starpā.
Har Norge en lov om minstelønn som gjelder for alle arbeidstakere? — Nei, lønn avtales i tariffavtaler eller mellom partene selv.
Arbeid 27
Rami ir dabūjis jaunu darbu, bet darba devējs nevar atrast viņa nodokļu karti. Kas tad notiek?Pareizā atbilde:Darba devējs ietur 50 procentus nodokļa no algas.
Rami har fått ny jobb, men arbeidsgiveren finner ikke noe skattekort for ham. Hva skjer da? — Arbeidsgiveren trekker 50 prosent skatt av lønnen.
Arbeid 28
Ko tev vajadzētu darīt, kad pavasarī saņem nodokļu deklarāciju (skattemelding) no Nodokļu pārvaldes?Pareizā atbilde:Pārbaudīt, vai informācija ir pareiza, un labot to, kas nav pareizi.
Hva bør du gjøre når du får skattemeldingen fra Skatteetaten om våren? — Kontrollere at opplysningene stemmer, og rette det som er feil.
Arbeid 29
Labklājības valsts nodrošina, cita starpā, bezmaksas skolu un veselības pakalpojumus, kas maksā maz. Kā tas galvenokārt tiek apmaksāts?Pareizā atbilde:Ar nodokļiem un nodevām, ko maksā iedzīvotāji un uzņēmumi.
Velferdsstaten gir blant annet gratis skole og helsetjenester som koster lite. Hvordan blir dette hovedsakelig betalt? — Med skatter og avgifter fra innbyggere og bedrifter.
Arbeid 30
Kas kā galvenais noteikums ir tautas apdrošināšanas (folketrygden) dalībnieks?Pareizā atbilde:Visi, kas dzīvo vai strādā Norvēģijā
Hvem er som hovedregel medlem av folketrygden? — Alle som bor eller arbeider i Norge
Arbeid 31
Ahmeds ir zaudējis darbu. Ko viņam vajadzētu darīt pēc iespējas ātrāk?Pareizā atbilde:Reģistrēties kā darba meklētājam NAV.
Ahmed har mistet jobben. Hva bør han gjøre så fort som mulig? — Registrere seg som arbeidssøker hos NAV.
Arbeid 32
Lina saņem bezdarbnieka pabalstu no NAV, jo ir bezdarbniece. Kas viņai jādara, lai turpinātu to saņemt?Pareizā atbilde:Ik pēc 14 dienām nosūtīt NAV atskaites karti un meklēt darbu.
Lina får dagpenger fra NAV fordi hun er arbeidsledig. Hva må hun gjøre for å fortsette å få dem? — Sende meldekort til NAV hver 14. dag og søke jobb.
Arbeid 33
Kas ir ekonomiskā sociālā palīdzība no NAV?Pareizā atbilde:Pagaidu palīdzība tiem, kas nevar uzturēt paši sevi.
Hva er økonomisk sosialhjelp fra NAV? — Midlertidig hjelp til dem som ikke kan forsørge seg selv.
Arbeid 34
Kas ietekmē, cik lielu vecuma pensiju cilvēks saņem no tautas apdrošināšanas (folketrygden)?Pareizā atbilde:Ienākumi visa mūža garumā un gadu skaits Norvēģijā.
Hva påvirker hvor stor alderspensjon en person får fra folketrygden? — Inntekt gjennom livet og antall år i Norge.
Arbeid 35
Meklējot darbu, bieži tiek nosūtīts pieteikums un CV. Kas ir CV?Pareizā atbilde:Pārskats par tavu izglītību un darba pieredzi.
Når du søker jobb, sender du ofte en søknad og en CV. Hva er en CV? — En oversikt over utdanningen og arbeidserfaringen din.
Arbeid 36
Kemals saņem piedāvājumu strādāt «melnajā», tas ir, bez nodokļu maksāšanas no algas. Kas ir pareizi?Pareizā atbilde:Tas ir nelikumīgi, un viņš zaudē tiesības, piemēram, uz slimības naudu un pensiju.
Kemal får tilbud om å jobbe «svart», altså uten at det blir betalt skatt av lønnen. Hva er riktig? — Det er ulovlig, og han går glipp av rettigheter som sykepenger og pensjon.
Hverdag 1
Tu internetā izlasi ziņu un domā, vai tai var uzticēties. Kāds ir labs jautājums, ko uzdot vispirms?Pareizā atbilde:Kas stāv aiz informācijas?
Du leser en sak på nettet og lurer på om den er til å stole på. Hva er et godt spørsmål å stille først? — Hvem står bak informasjonen?
Hverdag 2
Tu sociālajos medijos redzi pārsteidzošu ziņu. Ko gudri darīt, pirms to kopīgo?Pareizā atbilde:Pārbaudīt, vai nopietni ziņu mediji arī raksta par šo lietu
Du ser en overraskende nyhet i sosiale medier. Hva er lurt å gjøre før du deler den? — Sjekke om seriøse nyhetsmedier også skriver om saken
Hverdag 3
Kas lemj, kas jāraksta Norvēģijas laikrakstā?Pareizā atbilde:Redaktors
Hvem bestemmer hva som skal stå i en norsk avis? — Redaktøren
Hverdag 4
Tu uzskati, ka laikraksts par tevi rakstījis netaisnīgi. Kur par to var sūdzēties?Pareizā atbilde:Preses profesionālajā komisijā (PFU)
Du mener at en avis har skrevet urettferdig om deg. Hvor kan du klage på det? — Til Pressens faglige utvalg (PFU)
Hverdag 5
Tu vēlies sociālajos tīklos ievietot drauga fotogrāfiju. Ko tev vajadzētu darīt vispirms?Pareizā atbilde:Pajautāt draugam, vai tas ir labi
Du vil legge ut et bilde av en venn i sosiale medier. Hva bør du gjøre først? — Spørre vennen om det er greit
Hverdag 6
Kura valsts iestāde uzrauga, vai personas dati tiek apstrādāti pareizi?Pareizā atbilde:Datu uzraudzības iestāde (Datatilsynet)
Hvilken offentlig etat passer på at personopplysninger blir behandlet på riktig måte? — Datatilsynet
Hverdag 7
Tu saņem SMS no «bankas» ar saiti. Tajā rakstīts, ka tev nekavējoties jāpiesakās ar BankID, citādi konts tiks slēgts. Ko tev vajadzētu darīt?Pareizā atbilde:Piezvanīt bankai uz numuru, par kuru zini, ka tas ir pareizs
Du får en SMS fra «banken» med en lenke. Der står det at du må logge inn med BankID med en gang, ellers blir kontoen stengt. Hva bør du gjøre? — Ringe banken på et nummer du vet er riktig
Hverdag 8
Kam tu drīksti dot sava BankID paroli un kodu?Pareizā atbilde:Nevienam
Hvem kan du gi passordet og koden til BankID-en din? — Ingen
Hverdag 9
Kā privātpersona tu saņem daudz vēstuļu no komūnas un valsts digitāli. Kur tu tās vari saņemt?Pareizā atbilde:Drošā digitālā pastkastītē, ko vari atvērt tikai tu
Som privatperson får du mange brev fra kommunen og staten digitalt. Hvor kan du få dem? — I en sikker digital postkasse som bare du kan åpne
Hverdag 10
Kura iestāde izskata un izlemj uzturēšanās atļauju pieteikumus Norvēģijā?Pareizā atbilde:Imigrācijas direktorāts (UDI)
Hvilken etat behandler og avgjør søknader om oppholdstillatelse i Norge? — Utlendingsdirektoratet (UDI)
Hverdag 11
Tu esi pieteicies uzturēšanās atļaujai. Kāpēc tev parasti jāierodas policijā?Pareizā atbilde:Lai uzrādītu pasi un nodotu pirkstu nospiedumus un fotogrāfiju
Du har søkt om oppholdstillatelse. Hvorfor må du vanligvis møte opp hos politiet? — For å vise passet og gi fingeravtrykk og bilde
Hverdag 12
Ko nozīmē pastāvīgā uzturēšanās atļauja Norvēģijā?Pareizā atbilde:Tu vari dzīvot un strādāt Norvēģijā bez laika ierobežojuma
Hva betyr det å ha permanent oppholdstillatelse i Norge? — Du kan bo og arbeide i Norge uten tidsbegrensning
Hverdag 13
Ahmeds kļūst par Norvēģijas pilsoni. Vai Norvēģija pieprasa, lai viņš atsakās no savas izcelsmes valsts pilsonības?Pareizā atbilde:Nē, Norvēģija atļauj dubultpilsonību
Ahmed blir norsk statsborger. Krever Norge at han gir opp statsborgerskapet fra landet han kommer fra? — Nei, Norge tillater dobbelt statsborgerskap
Hverdag 14
Leo tika notiesāts uz trim mēnešiem cietumā un ir izcietis sodu. Ko tas nozīmē pieteikumam uz Norvēģijas pilsonību?Pareizā atbilde:Viņam jāpagaida kāds laiks, pirms to var saņemt
Leo ble dømt til tre måneder i fengsel og har sonet straffen. Hva betyr det for en søknad om norsk statsborgerskap? — Han må vente en tid før han kan få det
Hverdag 15
Tu pārcelies uz jaunu adresi Norvēģijā. Kam tev jāpaziņo par pārcelšanos?Pareizā atbilde:Iedzīvotāju reģistram (Folkeregisteret) pie Nodokļu pārvaldes
Du flytter til en ny adresse i Norge. Hvem skal du melde flyttingen til? — Folkeregisteret hos Skatteetaten
Hverdag 16
Norvēģijas personas kodam (fødselsnummer) ir 11 cipari. Ko parasti parāda pirmie seši cipari?Pareizā atbilde:Tavu dzimšanas datumu
Et norsk fødselsnummer har 11 siffer. Hva viser vanligvis de seks første sifrene? — Fødselsdatoen din
Hverdag 17
Kas atbild par ievadprogrammas nodrošināšanu jaunatbraukušajiem bēgļiem?Pareizā atbilde:Komūna, kurā viņi dzīvo
Hvem har ansvaret for å gi introduksjonsprogram til nyankomne flyktninger? — Kommunen der de bor
Hverdag 18
Tu piedalies ievadprogrammā un saņem ievadprogrammas pabalstu. Kas notiek, ja tu esi prom bez attaisnojoša iemesla?Pareizā atbilde:Pabalsts tiek samazināts
Du deltar i introduksjonsprogrammet og får introduksjonsstønad. Hva skjer hvis du er borte uten gyldig grunn? — Stønaden blir redusert
Hverdag 19
Integrācijas likums nosaka, ka daudziem jaunatbraukušiem imigrantiem jāsaņem mācības, ko nodrošina komūna. Par ko ir šīs mācības?Pareizā atbilde:Norvēģu valoda un sabiedrības zināšanas
Integreringsloven sier at mange nyankomne innvandrere skal ha opplæring som kommunen gir. Hva handler denne opplæringen om? — Norsk språk og samfunnskunnskap
Familie 14
Cik veciem jābūt, lai Norvēģijā varētu apprecēties?Pareizā atbilde:18 gadus
Hvor gammel må man være for å gifte seg i Norge? — 18 år
Familie 15
Kam vienmēr jābūt, lai laulība Norvēģijā būtu spēkā?Pareizā atbilde:Abiem jāprecas pēc paša brīvas gribas.
Hva må alltid være på plass for at et ekteskap skal være gyldig i Norge? — Begge må gifte seg av egen fri vilje.
Familie 16
Vai persona Norvēģijā var būt precējusies ar vairākiem cilvēkiem vienlaikus?Pareizā atbilde:Nē, vienlaikus var būt precējies tikai ar vienu personu.
Kan en person i Norge være gift med flere personer samtidig? — Nei, man kan bare være gift med én person om gangen.
Familie 17
Laulātais pāris dzīvo šķirtā dzīvē (separasjon). Cik ilgi tiem parasti jābūt dzīvojušiem šķirti, pirms viens no viņiem var prasīt laulības šķiršanu (skilsmisse)?Pareizā atbilde:Vismaz vienu gadu
Et ektepar er separert. Hvor lenge må de vanligvis ha vært separert før en av dem kan kreve skilsmisse? — Minst ett år
Familie 18
Laulātajam pārim ir kopīgi bērni, jaunāki par 16 gadiem, un tas vēlas sākt šķirtu dzīvi (separasjon). Kas tiem jādara vispirms?Pareizā atbilde:Doties uz mediāciju, piemēram, ģimenes atbalsta birojā
Et ektepar har felles barn under 16 år og vil separeres. Hva må de gjøre først? — Gå til mekling, for eksempel på et familievernkontor
Familie 19
Sadzīves partneri ir pāri, kas dzīvo kopā, nebūdami precējušies. Kas ir pareizi par viņu tiesībām?Pareizā atbilde:Sadzīves partneriem ir mazāk tiesību nekā precētiem pāriem.
Samboere er par som bor sammen uten å være gift. Hva er riktig om rettighetene deres? — Samboere har færre rettigheter enn gifte par.
Familie 20
Pārim, kas dzīvo kopā bez laulības, piedzimst bērns. Kam ir vecāku atbildība par bērnu?Pareizā atbilde:Abiem vecākiem kopā
Et par er samboere og får et barn sammen. Hvem har foreldreansvaret for barnet? — Begge foreldrene sammen
Familie 21
Bērna vecāki ir šķīrušies un dzīvo atsevišķi. Ko saka bērnu likums?Pareizā atbilde:Bērnam ir tiesības uz saskarsmi ar abiem vecākiem.
Foreldrene til et barn har skilt seg og bor hver for seg. Hva sier barneloven? — Barnet har rett til samvær med begge foreldrene.
Familie 22
Kas ir pareizi par bērnu sišanu Norvēģijā?Pareizā atbilde:Tas ir aizliegts, arī viegls sitiens kā audzināšanas daļa.
Hva er riktig om å slå barn i Norge? — Det er forbudt, også et lett slag som en del av oppdragelsen.
Familie 23
Kāds ir vecāku pienākums pret saviem bērniem saskaņā ar bērnu likumu?Pareizā atbilde:Sniegt bērnam aprūpi un uzturēt viņu
Hva er en plikt foreldre har overfor barna sine etter barneloven? — Å gi barnet omsorg og forsørge det
Familie 24
Kāds ir Bērnu ombuda (Barneombudet) uzdevums?Pareizā atbilde:Gādāt, lai tiktu ievērotas bērnu tiesības, un ziņot par to varas iestādēm
Hva er oppgaven til Barneombudet? — Å passe på at barns rettigheter blir respektert, og si fra til myndighetene
Familie 25
Kāds ir bērnu aizsardzības dienesta (barnevernet) galvenais uzdevums?Pareizā atbilde:Palīdzēt bērniem, kuri nesaņem vajadzīgo aprūpi un aizsardzību
Hva er hovedoppgaven til barnevernet? — Å hjelpe barn som ikke får omsorgen og beskyttelsen de trenger
Familie 26
Bērnu aizsardzības dienests (barnevernet) uzskata, ka bērns mājās nesaņem pietiekami labu aprūpi, un vēlas pārņemt bērna aprūpi. Kas izlemj lietu?Pareizā atbilde:Bērnu aizsardzības un veselības komisija
Barnevernet mener at et barn ikke får god nok omsorg hjemme, og vil ta over omsorgen for barnet. Hvem avgjør saken? — Barneverns- og helsenemnda
Familie 27
Kas ir pareizi par pamatskolu Norvēģijā?Pareizā atbilde:Bērniem ir pienākums mācīties, līdz pabeigts 10. mācību gads.
Hva er riktig om grunnskolen i Norge? — Barn har plikt til opplæring til de er ferdige med 10. trinn.
Familie 28
Ko uzskata par vardarbību tuvās attiecībās?Pareizā atbilde:Sitieni, draudi, kontrole un piespiešana uz seksu no partnera vai kāda ģimenes locekļa
Hva regnes som vold i nære relasjoner? — Slag, trusler, kontroll og tvang til sex fra en partner eller noen i familien
Familie 29
Vīrietis mājās sit savu sievu. Viņa nevēlas iesniegt iesniegumu par viņu. Vai policija tomēr var izmeklēt lietu?Pareizā atbilde:Jā, vardarbība ģimenē ir sodāma, un policija var izmeklēt bez iesnieguma
En mann slår kona si hjemme. Hun vil ikke anmelde ham. Kan politiet likevel etterforske saken? — Ja, vold i familien er straffbart, og politiet kan etterforske uten anmeldelse
Familie 30
Kas ir pareizi par krīzes centriem Norvēģijā?Pareizā atbilde:Tie ir bezmaksas, un tev nav vajadzīgs ārsta vai NAV nosūtījums
Hva er riktig om krisesentrene i Norge? — De er gratis, og du trenger ikke henvisning fra lege eller Nav
Familie 31
Kas ir tālruņa numurs 116 111?Pareizā atbilde:Trauksmes tālrunis bērniem un jauniešiem, kas ir bezmaksas un atvērts visu diennakti
Hva er telefonnummeret 116 111? — Alarmtelefonen for barn og unge, som er gratis og åpen hele døgnet
Familie 32
Kas ir piespiedu laulība?Pareizā atbilde:Laulība, kurā viens vai abi tiek piespiesti vai apdraudēti apprecēties
Hva er et tvangsekteskap? — Et ekteskap der en eller begge blir presset eller truet til å gifte seg
Familie 33
Lina tika piespiesta apprecēties. Ko viņa var darīt saskaņā ar Norvēģijas likumu?Pareizā atbilde:Viņa var vērsties tiesā un lūgt, lai laulību atzīst par spēkā neesošu
Lina ble tvunget til å gifte seg. Hva kan hun gjøre etter norsk lov? — Hun kan gå til retten og be om at ekteskapet blir kjent ugyldig
Familie 34
Ģimene, kas dzīvo Norvēģijā, brauc uz citu valsti, lai meitai tur veiktu dzimumorgānu kropļošanu (apgraizīšanu). Ko saka Norvēģijas likums?Pareizā atbilde:Tas ir sodāms, arī tad, ja notiek citā valstī
En familie som bor i Norge, reiser til et annet land for å få datteren kjønnslemlestet (omskåret) der. Hva sier norsk lov? — Det er straffbart, også når det skjer i et annet land
Familie 35
Tu uzzini, ka meiteni grasās nosūtīt uz ārzemēm, lai pret viņas gribu izprecinātu. Kas tev saskaņā ar likumu jādara?Pareizā atbilde:Mēģināt to novērst, piemēram, ziņojot policijai
Du får vite at en jente skal sendes til utlandet for å giftes mot sin vilje. Hva sier loven at du skal gjøre? — Prøve å hindre det, for eksempel ved å si fra til politiet
Familie 36
Kurš piemērs ir negatīva sociālā kontrole?Pareizā atbilde:Ģimene pārbauda 17 gadus vecas meitenes tālruni un draud viņai, lai noteiktu, ar ko viņa draudzējas
Hvilket eksempel er negativ sosial kontroll? — Familien sjekker telefonen til en 17-åring og truer henne for å styre hvem hun er venn med
Familie 37
Laulātajam pārim ir lielas problēmas. Kas var prasīt šķirtu dzīvi (separasjon)?Pareizā atbilde:Katrs no laulātajiem, arī tad, ja otrs nevēlas
Et ektepar har store problemer. Hvem kan kreve separasjon? — Hver av ektefellene, også hvis den andre ikke vil
Familie 38
Vai drīkst piespiest laulāto uz seksu?Pareizā atbilde:Nē, tā ir izvarošana, arī laulībā
Er det lov å tvinge ektefellen sin til sex? — Nei, det er voldtekt, også i et ekteskap
Familie 39
Tu esi slims, un tev vajadzīga parasta ārsta palīdzība. Ar ko tev parasti vajadzētu sazināties vispirms?Pareizā atbilde:Ar savu ģimenes ārstu
Du er syk og trenger vanlig hjelp fra en lege. Hvem bør du vanligvis kontakte først? — Fastlegen din
Familie 40
Kas atbild par to, lai iedzīvotāji varētu saņemt ģimenes ārstu un neatliekamo medicīnisko palīdzību (legevakt)?Pareizā atbilde:Komūna (kommune)
Hvem har ansvar for at innbyggerne kan få fastlege og legevakt? — Kommunen
Familie 41
Ir nakts, un tavam bērnam ir augsta temperatūra. Tas nav dzīvībai bīstami, bet tu vēlies runāt ar ārstu. Ko tev vajadzētu darīt?Pareizā atbilde:Zvanīt dežūrārstam uz 116 117
Det er natt, og barnet ditt har høy feber. Det er ikke livstruende, men du vil snakke med en lege. Hva bør du gjøre? — Ringe legevakten på 116 117
Familie 42
Cilvēks nokrīt, neatbild un neelpo normāli. Uz kuru numuru tev jāzvana?Pareizā atbilde:113
En person faller om, svarer ikke og puster ikke normalt. Hvilket nummer skal du ringe? — 113
Familie 43
Daudzdzīvokļu mājas, kurā tu dzīvo, kāpņutelpā izcēlies ugunsgrēks. Uz kuru numuru tev jāzvana?Pareizā atbilde:110
Det brenner i oppgangen i blokken der du bor. Hvilket nummer skal du ringe? — 110
Familie 44
Tu redzi, ka kāds tieši tagad ielaužas kaimiņa mājā. Uz kuru numuru tev jāzvana?Pareizā atbilde:112
Du ser at noen bryter seg inn i huset til naboen akkurat nå. Hvilket nummer skal du ringe? — 112
Familie 45
Ģimenes ārsts uzskata, ka tevi jāizmeklē slimnīcas speciālistam. Kas tev parasti vajadzīgs, lai tur saņemtu pieņemšanas laiku?Pareizā atbilde:Ārsta nosūtījums
Fastlegen mener at du må undersøkes av en spesialist på sykehuset. Hva trenger du vanligvis for å få time der? — En henvisning fra legen
Familie 46
Kas ir pašdalība (egenandel), saņemot veselības aprūpi?Pareizā atbilde:Cenas daļa, ko pacients maksā pats
Hva er en egenandel når du får helsehjelp? — Den delen av prisen som pasienten betaler selv
Familie 47
Tu šogad esi samaksājis daudz pašdalību un sasniedzis robežu, ko sauc par pašdalības griestiem (egenandelstak). Kas tad notiek?Pareizā atbilde:Tu saņem brīvkarti un šogad vairs nemaksā pašdalību
Du har betalt mange egenandeler i år og har nådd grensen som kalles egenandelstaket. Hva skjer da? — Du får frikort og slipper flere egenandeler det året
Familie 48
Kam veselības punkts (helsestasjon) galvenokārt ir paredzēts?Pareizā atbilde:Grūtniecēm un ģimenēm ar bērniem pirmsskolas vecumā
Hvem er helsestasjonen først og fremst et tilbud til? — Gravide og familier med barn under skolealder
Familie 49
Kas ir pareizi par bērnu vakcinācijas programmu Norvēģijā?Pareizā atbilde:Vakcīnas ir brīvprātīgas un bezmaksas
Hva er riktig om vaksineprogrammet for barn i Norge? — Vaksinene er frivillige og gratis
Familie 50
Kāds ir galvenais noteikums par maksu par zobārstniecību Norvēģijā?Pareizā atbilde:Bērni to saņem bez maksas, un pieaugušie parasti maksā paši
Hva er hovedregelen for å betale for tannbehandling i Norge? — Barn får det gratis, og voksne betaler som regel selv
Familie 51
Tu jau ilgu laiku esi bijis bēdīgs un slikti gulējis. Kas ir pareizi par palīdzību šādu sūdzību gadījumā?Pareizā atbilde:Ģimenes ārsts var tev palīdzēt un nosūtīt tālāk, ja vajag
Du har vært trist og sovet dårlig i lang tid. Hva er riktig om hjelp for slike plager? — Fastlegen kan hjelpe deg og sende deg videre om det trengs
Familie 52
Tu maz runā norvēģu valodā un dodies pie ārsta. Kas ir pareizi par tulku?Pareizā atbilde:Veselības aprūpes dienests pasūta tulku, un tas tev ir bezmaksas
Du snakker lite norsk og skal til lege. Hva er riktig om tolk? — Helsetjenesten bestiller tolk, og det er gratis for deg
Familie 53
Ko nozīmē, ka ārstiem un citiem veselības aprūpes darbiniekiem ir pienākums glabāt noslēpumu (taushetsplikt)?Pareizā atbilde:Viņi nedrīkst stāstīt citiem par tavu veselību bez tavas atļaujas
Hva betyr det at leger og annet helsepersonell har taushetsplikt? — De skal ikke fortelle andre om helsen din uten lov fra deg
Familie 54
Tu esi neapmierināts ar ārstēšanu slimnīcā. Kas var tev bez maksas palīdzēt sūdzēties?Pareizā atbilde:Pacientu un lietotāju ombuds (Pasient- og brukerombudet)
Du er misfornøyd med behandlingen du fikk på sykehuset. Hvem kan gi deg gratis hjelp til å klage? — Pasient- og brukerombudet
Arbeid 37
Kas ir ģimenes budžets?Pareizā atbilde:Plāns par to, cik nauda ģimenei ienāk un cik tā tērē
Hva er et budsjett for en familie? — En plan over hva familien får inn og bruker av penger
Arbeid 38
Kuram aizdevuma veidam parasti ir visaugstākā procentu likme?Pareizā atbilde:Patēriņa kredītiem un kredītkartes parādam
Hvilken type lån har vanligvis den høyeste renten? — Forbrukslån og gjeld på kredittkort
Arbeid 39
Tu nemaksā rēķinu un neatbildi arī uz atgādinājumiem. Kas var notikt?Pareizā atbilde:Prasība var tikt nodota parādu piedziņai, un tev jāmaksā papildu nodevas
Du betaler ikke en regning, og du svarer heller ikke på påminnelsene. Hva kan skje? — Kravet kan bli sendt til inkasso, og du må betale ekstra gebyrer
Arbeid 40
Tev ir liels parāds, un tu nespēj samaksāt rēķinus. Kur tu vari saņemt bezmaksas palīdzību, lai izveidotu plānu savām finansēm?Pareizā atbilde:NAV birojā komūnā, kurā dzīvo
Du har stor gjeld og klarer ikke å betale regningene. Hvor kan du få gratis hjelp til å lage en plan for økonomien din? — Hos NAV-kontoret i kommunen der du bor
Arbeid 41
Tu gatavojies īrēt dzīvokli un maksāt drošības naudu (depositum). Kur jābūt drošības naudai?Pareizā atbilde:Atsevišķā drošības naudas kontā bankā uz īrnieka vārda
Du skal leie en leilighet og betale depositum. Hvor skal depositumet være? — På en egen depositumskonto i banken, i navnet til leieren
Arbeid 42
Tu īrē dzīvokli. Kad izīrētājs drīkst ieiet tavā dzīvoklī?Pareizā atbilde:Pārbaudes un nepieciešamo remontu laikā, tevi iepriekš brīdinot
Du leier en leilighet. Når kan utleieren gå inn i leiligheten din? — Ved tilsyn og nødvendige reparasjoner, etter å ha varslet deg
Arbeid 43
Tu īrē dzīvokli, un izceļas ugunsgrēks. Kāda apdrošināšana sedz tavas mēbeles, apģērbu un citas mantas?Pareizā atbilde:Mājas mantas apdrošināšana (innboforsikring)
Du leier en leilighet, og det blir brann. Hvilken forsikring dekker dine egne møbler, klær og andre ting? — Innboforsikring
Arbeid 44
Tu nopērc jaku Norvēģijas interneta veikalā. Cik ilgs laiks tev parasti ir, lai pārdomātu un nosūtītu to atpakaļ?Pareizā atbilde:14 dienas
Du kjøper en jakke i en norsk nettbutikk. Hvor lang tid har du vanligvis på å angre og sende den tilbake? — 14 dager
Hverdag 20
Ko tev atļauj visiem pieejamās tiesības (allemannsretten)?Pareizā atbilde:Doties pārgājienos mežā un kalnos, pat ja apvidus pieder kādam citam
Hva gir allemannsretten deg lov til? — Å gå på tur i skog og på fjell, selv om noen andre eier området
Hverdag 21
Tu vēlies uzcelt telti mežā, nejautājot īpašniekam. Kas tev jāatceras?Pareizā atbilde:Teltij jāatrodas vismaz 150 metru attālumā no mājām un vasarnīcām, kur dzīvo cilvēki
Du vil sette opp telt i skogen uten å spørre eieren. Hva må du huske på? — Teltet må stå minst 150 meter fra hus og hytter der folk bor
Hverdag 22
Kurā periodā kā galvenais noteikums ir aizliegts kurināt ugunskuru mežā vai tā tuvumā?Pareizā atbilde:No 15. aprīļa līdz 15. septembrim
I hvilken periode er det som hovedregel forbudt å tenne bål i eller nær skogen? — Fra 15. april til 15. september
Hverdag 23
Jūsu dzīvokļu kooperatīvs (borettslag) sestdien maijā rīko talku (dugnad). Ko tas nozīmē?Pareizā atbilde:Iedzīvotāji strādā kopā bez atlīdzības, piemēram, sakopj āra teritoriju
Borettslaget ditt skal ha dugnad en lørdag i mai. Hva betyr det? — Beboerne jobber sammen uten lønn, for eksempel med å rydde uteområdet
Hverdag 24
Tavs bērns sāk trenēties sporta klubā. Ko vecāki parasti dara?Pareizā atbilde:Palīdz brīvprātīgi, piemēram, aizvedot bērnus vai strādājot kioskā
Barnet ditt begynner i et idrettslag. Hva er det vanlig at foreldrene gjør? — Hjelper til frivillig, for eksempel med kjøring eller i kiosken
Hverdag 25
Daudzas brīvprātīgās organizācijas Norvēģijā tiek vadītas demokrātiski. Ko tas nozīmē biedriem?Pareizā atbilde:Biedri var balsot gada sapulcē, piemēram, kad tiek ievēlēta valde
Mange frivillige organisasjoner i Norge er styrt på en demokratisk måte. Hva betyr det for medlemmene? — Medlemmene kan stemme på årsmøtet, for eksempel når styret velges
Hverdag 26
Cik maksā aizņemties grāmatas publiskajā bibliotēkā?Pareizā atbilde:Tas ir bezmaksas ikvienam, kam ir lasītāja karte
Hva koster det å låne bøker på folkebiblioteket? — Det er gratis for alle som har lånekort
Hverdag 27
Tu sestdienas vakarā rīko ballīti savā dzīvoklī. Ko ir ierasts darīt, lai izrādītu cieņu citiem?Pareizā atbilde:Iepriekš pateikt kaimiņiem, piemēram, ar zīmīti kāpņutelpā
Du skal ha fest i leiligheten din en lørdag kveld. Hva er vanlig og hensynsfullt å gjøre? — Si fra til naboene på forhånd, for eksempel med en lapp i oppgangen
Avots
Mūsu pašu sagatavoti mācību jautājumi, kas balstīti uz publiskās sabiedrības mācības (samfunnskunnskap) programmas faktiem (pieaugušo imigrantu mācību programma un samfunnskunnskap.no). Tie nav īstie testa uzdevumi — tie ir konfidenciāli un netiek publicēti —, un samfunnskunnskap.no tekstus mēs neizmantojam. Katrs jautājums ir uzrakstīts, atbildēts „akli” un pārbaudīts atsevišķos posmos. Tulkojumu latviešu valodā un skaidrojumus sagatavojām paši ar MI palīdzību; testā jautājumi ir norvēģu valodā. Mēs neesam saistīti ar Augstākās izglītības un kompetenču direktorātu (HK-dir).
Oficiālā informācijaIzmēģiniet eksāmena apstākļos.
Tikpat jautājumu un tāds pats nokārtošanas slieksnis kā īstajā eksāmenā, novērtēts uzreiz. Pirmais izmēģinājuma eksāmens ir bez maksas un bez konta.
Pilna piekļuve 199,00 NOK · 90 dienas piekļuves par vienu maksājumu — tā nekad neatjaunojas